Skrevet av: Devegg Ruud

Insektene, jordens herskere

Dette er en sannhet uten modifikasjoner. Det finnes ikke et sted på jordkloden som er uten insekter når vi ser bort fra havet. Mengden av insekter er også enorm. Hvis vi tar biomassen av mygg i Norge sammenlignet med elg i Norge, så vinner myggen.

Seks ben

Hva er så kjennetegnet for et insekt? Fasongen varier til de grader, men det er en fellesnevner for alle og det er at de har seks ben, med andre ord er ikke edderkoppen et insekt. Størrelsen variere fra noen tiendels  mm planteveps til sommerfugler som kan ha et vingespenn på 30 cm. Nå snakker vi om tropiske dyr, mens her i Norge er den største sommerfuglen ca 10-12 cm.

Hvis vi holder oss til Drammensmarka, så kan vi finne både de minste og største insektene i dette området. Du kan få en rik naturopplevelse hvis du vet hvor du skal lete. Her kommer derfor litt om noen arter som ikke alle kjenner og om noen som alle kjenner, men vet lite om.

Sangsikaden og klapregresshoppa

Vi begynner i Bragernesåsen som er et forholdsvis varmt og tørt område med kraftig solinnstråling. Dessuten er det plantet inn mange fremmede vekster i dette området, og det gjør at man allerede her kan finne mye spennende. Det er spesielt to arter som skiller seg ut, og det er sangsikaden og klapregresshoppa. Sangsikaden treffer du midtsommers, men den er meget vanskelig å finne hvis du da ikke skulle være så heldig å høre sangen. De liker litt åpne plasser med noen småbusker, og det er jo en del av det her. Derfor skal Drammen kommune ha ros for at de holder en del av vegetasjonen nede, noe som gir gode vilkår for flere sjeldne arter.

 

Sangsikade fotografert i Bragernesåsen.

En annen kuriositet er altså klapregresshoppa som har en klaprende lyd når den blir skremt opp. Den har også noen praktfulle røde flygevinger som synes ganske klart når du ser den i flukt. For å oppleve denne eksotiske arten må du ut på en varm sensommerdag eller litt utpå høsten.

Klapregresshoppa er godt kamuflert når den sitter stille.

Sommerfuglene

Vi kommer ikke utenom sommerfuglene som er symbolet for det vakre blant insektene. Som alle vet, så er insektene vekselvarme slik at de får kroppstemperaturen som omgivelsene har. Når våren kommer og det blir varmt i været, dukker sommerfuglene fort opp. Hvor i all verden har de vært om vinteren? Den gule sitronsommerfuglen er en av de første, og den har overvintret i dype steinurer hvor frosten ikke trenger inn eller den ganske enkelt latt seg snø ned og har blitt liggende i det såkalte nullsjiktet under snøen. Dessuten tømmer de seg for alt vann i kroppen og begynner å produsere frostvæske slik at de tåler noen kuldegrader. Det er fire arter som overvintrer som voksne av dagsommerfuglene, men de aller fleste gjør det som egg, larve eller puppe. Det er ca 100 arter dagsommerfugler i Norge, men noen vil vi aldri se i Drammensmarka fordi de kun flyr i våre to nordligste fylker. Hadde vi sett alt som flyr om natten, så hadde vi nesten blitt skremt. Her er det snakk om mange hundre arter, og mange har en vingetakt på 40-50 slag i sekundet og dundrer avgårde uten at vi har en mulighet for å observere dem. Hvis vi tar for oss de minste, så snakker vi om flere tusen arter, de såkalte microssommerfuglene.

Blant sitronsommerfuglene er det hannen som er gulest mens hunnen er litt grønnere.

Maurene

Den insektarten som alle kjenner til, er mauren. Få vet likevel noe særlig om hvordan maursamfunnet fungerer. Jeg var så heldig å jobbe sammen med legendarisk Per Hafslund i en periode, og da gjorde vi en undersøkelse om mauren. Tidlig på våren satte vi opp temperaturfølere ved maurtua. En lå på toppen av tua, en inne i bunnen av tua og en i skyggen bak en trestamme. Alle følerne gikk til en skriver som registrerte alt. Når soltemperaturen på toppen av tua steg til ca 23 grader, skjedde det noe rart. Etter noen dager steg også temperaturen inne i tua til nesten 20 grader, selv om skyggetemperaturen bare var 5-6 grader. Til slutt steg temperaturen så mye at samfunnet kunne begynne å fungere. Det viste seg at ganske mange av arbeiderne krøp seg opp til toppen av tua. Det satt de og varmet seg opp til 23 grader, pilte så ned i tua, gav fra seg varmen der for så å ta turen opp igjen mange ganger. Kom ikke her å si at disse dyra ikke har en form for intelligens. Tua er styrt av kjemiske signaler slik at alle vet hva de skal gjøre. Den gruppen med maur jeg nå har snakket om er vanlig skogmaur som det finnes flere arter av. I hele Norge regner vi i overkant av 50 arter, alt fra de store stokkmaurene til de små ”pissmaurene” som kan bite noe helt infernalsk. Selve bittet gjør ikke vondt, men når de sprøyter inn maursyre kjenner de fleste hvilken krabat vi har med å gjøre.

Den vanlige skogmauren er en fantastisk skapning.

Øyestikkere

En insektgruppe som jeg har stor kjærlighet for, er vanninsektene og da spesielt øyestikkere. Ikke spør hvordan den har fått navnet, for er det noe den ikke gjør, så er det å stikke i øynene. Jeg har spurt mange, men ingen kan gi meg et fornuftig svar. Antagelig stammer det nok fra gammel overtro. En del av navnet kommer naturlig nok fra de store øynene, og de har et meget godt syn. De store øyestikkerne er luftens akrobater, og de kan fly forlengs, baklengs, sideveis og til og med opp ned. De kan stå helt stille og speide etter byttedyr som er andre insekter. Disse blir fanget med bena og fortæres så på en kvist eller stein eller flygende i luften. Flere av artene hevder sitt territorium meget heftig, og da går det unna for å jage bort inntrengeren. Det meget spesielle med disse dyra er at larven lever i vann, og larvene er noen skikkelige rovdyr. Under hodet sitter en såkalt fangstmaske som de for eksempel kan ta rumpetroll med. De tømmer da mavesyra inne rumpetrollet som da blir løst opp og suges tilbake. Greit å slippe å få så stor mage.

Blåvingevannymfe liker sakteflytende elver/bekker.

Ved neste tur i marka, så ta dere tid til å sitte ned og studer de forskjellige krypene dere finner. Spesielt når dere har med små barn, for da blir turen mye mer spennende.