Meisene: Små, livlige nokså trinne spurvefugler med korte nebb. Hekker i hulrom som fuglekasser, gamle spettehull, bergsprekker. Trofaste gjester på fuglebrettet og frøautomater.
Kjøttmeis
Vår største og vanligste meis i lavere strøk over hele landet. Hekker dessuten mer spredt til opp i bjørkebeltet. Hodet, strupen og en midtlinje i brystet svart. Hvit kinnflekk. Det meste av kroppen gul. Reir ofte i fuglekasser, 8–14 egg, ofte to kull. Reirmaterialet er mose, ull og hår, og eggene er hvite med rødbrune prikker. Eggene ruges 14–15 døgn, og ungene forlater reiret etter 18–22 døgn. Mest stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet. Utbredt over mesteparten av Europa, Asia samt Nordvest-Afrika.
Blåmeis
Nokså liten meis med lyseblå isse, vinger og hale. Hvite kinn med smal, svartblå stripe fra nebbroten gjennom øyet til den svartblå nakken, som fortsetter som en svart halsring frem til en svartblå strupeflekk. Ryggen er grågrønn, og undersiden er gul. Hannen er noe kraftigere i fargen, men kan være vanskelig å skille for oss. Meisene selv skiller lett mellom kjønnene, for de ser UV-lys og hannene reflekterer i ultrafiolett, men det gjør ikke hunnene. Stand- og streiffugl som i mindre målestokk også kan være trekkfugl. De enkelte par kan holde sammen hele året. Vanlig rugefugl i lavlandet, gjerne i fuglekasser. Har hovedsakelig tilhold i løv- og blandingsskog. Legger 8–12 egg, men opptil 17 er registrert i ett reir. To kull per år forekommer ofte. Eggene er hvite med små, rødbrune prikker, slik som hos alle meiseegg.
Granmeis
Har svart hette og er svært lik løvmeis, men granmeisen har lyst lengdebånd på vingen, og den svarte hetta er matt og strekker seg lenger nedover nakken enn hos løvmeis. Stand- og trekkfugl, som enkelte år også kan opptre invasjonsartet på trekkfuglstasjoner langs kysten. Vanlig i skog over hele landet, og er den av meisene som ferdes mest i fjellskogen både sommer og vinter. Kan hekke i fuglekasser, men hakker helst ut reirhullet i morkne trestubber. Eggene, oftest 7–8, er hvite med rødbrune flekker. De ruges av hunnen i 13–15 dager. Ungene holder seg i reiret i 17–19 dager. Mates av begge foreldrene, også et par uker etter at de har forlatt reiret.
Toppmeis
Den veier 10–12 g eller litt mer enn svartmeis, lengde 11,5 cm. Oversiden er mer brunlig enn hos de andre meisene, og den har tydelig fjærtopp på bakhodet. Hekker i det meste av Europa og videre til Ural. I Norge i barskog over hele landet nord til Nord-Trøndelag. Reiret plasseres i et trehull eller i en sjelden gang, fuglekasse. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 13–18 dager. Ungene blir flygedyktige etter 18–21 dager. Overveiende standfugl.
Svartmeis
Den minste av meisene våre, vekt 8–10 g, grå og svart med hvit underside. Svartmeisen ligner gran- og løvmeis, men har et svart felt på hver side av nakken mellom hvite kinn og hvit sentral nakkeflekk. Hekkefugl i hele Europa og store deler av Asia. Reiret plasseres oftest i et trehull eller fuglekasse, men den kan også ha reir på bakken blant trerøtter eller i en bergsprekk. Det består av mose og fôres med hår og fjær. De 7–11 eggene ruges av hunnen i 14–15 dager. Ungene blir flygedyktige etter 16–19 dager. Stand- og streiffugl. Enkelte år forekommer invasjonsartede vandringer.